Cometh of the Younglings

Foto © Anke Loska

Institutt for Urbanisme ved Arkitekthøgskolen i Oslo er i en prosess med tilsetting av instituttbestyrer. Jeg søker med dette på stillingen. Den er en nøkkelposisjon innenfor utviklinga av fagområdet byplanlegging, og del av løsningen til utfordringene samfunnet står ovenfor. I dette ligger hvordan byene forstås og videreutvikles. Jeg tror på en fornyet tilnærming til byen, og ønsker å ta utfordringen som ligger i dette. Min erfaring er fra konkret byforming, som utreder av teoretiske og konkrete tilnærminger av byfunksjonelle problemer, og innenfor strategiske veivalg innen arealdisponering på overordnet nivå.

Byenes rolle

Samfunnene i dag står ovenfor mange utfordringer. De etter min mening største to dreier seg rundt a). utnyttinga av naturressursene og b). integrering av mennesker i en migrerende situasjon. Begge utfordringer er globale, og løsningen til begge ligger i – byutvikling.

Søkenen etter den bærekraftige byen har vært i gang lenge innen akademia og offentlig planforvaltning internasjonalt. Den reelle utfordringen i den store mengden av forskning og forsøksprogrammer som gjennomføres på feltet, er de vidt forskjellige utgangspunktene forskningen og forvaltningen har. Det som man kan konstatere er at produksjon, tjenesteyting og levd liv i størst grad finner sted innen habitater definert som urbane. Forskning blir dermed relevant her.

Det er produsert gode og mindre gode svar på utfordringene. Løsningen ligger i å kombinere den allerede eksisterende vitenen og finne manglende forskningsaspekter, for dermed videre kunne søke å oppnå et helhetssyn.

Akademias ansvar

I den akademisk-teoretiske tradisjon innen arkitekturfaget lå løsningen på de fleste problemer i den fysiske utformingen, i den estetisk-funksjonelle løsningen. Innenfor den planrettede delen av faget dukket imidlertid mot slutten av forrige århundre forslag til løsninger som mer søkte å knytte samfunnsmessig utvikling til svarene. Dette er et spor som er viktig å følge innen planfaget.

Byen er i ferd med å aksepteres som menneskets mest viktige arena for produksjon, medregnet produksjon av negative effekter (sosial nød, forurensing) og produksjon av levet liv. Den humane byen bør være løsningen, og akademias oppgaver ligger i dag innenfor dette. Jeg ønsker å dreie utdanning av kommende kull byformere, The Younglings, i retning av denne helhetlige forståelsen av menneskelig habitat.

Konklyse (analyse og konklusjon)

Som nevnt over ser jeg utfordringen som ligger i en posisjon som denne, ved å endre et fag, og å lede et akademisk miljø av sterke personligheter og sterke fokus på faglig innretning.  Jeg tror likevel en ledet utvikling av faget er mulig, og at endring kan komme over tid.

Jeg tror på at akademia må fortsette sin utadretta virksomhet, både på deling av kunnskap og innhenting av viten. Fremtiden bygger alltid på fortiden,  endringer kommer alltid gradvis, og alt det dér. Vesentlig for denne stillingen mener jeg er å søke å nå fram til en ny holdning til byen, ikke kun innenfor faget urbanisme i akademia, men også holdningen til byen som sådan generelt.

Forrige nummer av Plan (2/2011) hadde fokus på arealplanleggerutdanningen. Ved Litteraturhuset har det i januar og februar i år vært fokus på arkitektens rolle som omgivelsesformer i samfunnet, dennes makt og påvirkningsevne, som en del av NALs markering av Arkitekturens år. En av nestorene innen byplanlegging i landet, Rolf Jensen, aktualiserer også temaet i siste nummer av Plan (3-4/2011).

Felles for diskursen omkring omgivelsesformerne kan oppsummeres slik: De tradisjonelle omgivelsesformerne; profesjonsgruppene som kan defineres innenfor kategoriene arkitekter, byplanleggere og arealplanleggere, opplever i økende grad at andre grupper får mer å si i omgivelsesproduksjonen. Dette fører kanskje til økt frustrasjon hos noen, men er etter min mening en uunngåelig utvikling i vår tid med mulighet sterkere individuell påvirkningskraft, økt bevissthet omkring deltaking i prosesser og  generelt økt utdanningsnivå. Dette leder til at profesjonene må tåle å bli gått nærmere inn på klingen – og kontre dette med å øke egen kompetanse. Nøkkelen er tverrfaglighet og det å evne å se de større sammenhengene i samtidsutviklingen.

I tillegg synes det å være en forgubbing i fagene som befatter seg med omgivelsesforming. Unntaket er arkitekt- og designerutdanningene, som for så vidt kun befatter seg med det rent formale inne omgivelsesforming, disse delene av faget opplever en jevn økning av søkere.

Vi lever i en tid hvor det kan synes som menneskets konsumpsjon og forhold til forbruk av ressurser er i ferd med å nå grenser som gjør at effekter slår tilbake på oss. Knapphet i energi- og matvareressurser, klimaeffekter, masseutrydding av plante- og dyrearter har gitt oss den antropocene tidsalder. Vi er i ferd med å forme Jorden mer enn vi aner, mer enn vi hadde tenkt, mer enn hva klokt er.

All menneskelig aktivitet er knyttet til areal. Selv med vinger, hjul eller inne i bygninger, trenger vi til syvende og sist jorden til å utføre våre aktiviteter på. Hvis vi skal utfolde oss på en slik måte at fremtidens mennesker også skal kunne leve sine liv, må vi begynne der vi har plantet våre føtter – vi må begynne med arealene.

Cometh of the Younglings.

Intro

Hva er byen? Denne bloggen er opprettet for å dele kunnskap om byen, når jeg måtte føle for det. Dette er fra en som ble trukket inn i byen i tidlig voksen alder, etter å ha blitt født under nordlyset i Troms, og vokst opp skuende ut over bølgende kornåkre ved Mjøsas bredd.

Likevel, etter år med studier i arkitektur, spesialiserte jeg meg på byplanlegging. Siden slutten av studiene har jeg arbeidet med byplanlegging på forskjellige felter, fra små bykommuner, til på overordnet strategisk nivå.

Vi bor i et land der byen er et vanskelig tema. Vi har mye, stor og vakker natur. Vi er et folk som har levd av naturen, av skogen, havet og jorden. Likevel finnes byene her, som de gjør andre steder i verden. De finnes fordi menneskene har funnet nytte av våre forskjellige talenter og egenskaper, og at vi kan dra nytte av hverandre.

Byen er det mest komplekse mennesket har skapt. Glem romfergen, glem supercomputerne, glem Large Hadron Collider. Bak enhver by ligger flere timer arbeid, flere menneskers viljer, enn i teknikkens (for tidens) fremste vidundere. ”Byene fungerer ikke”, sier noen. ”De er forurenset”, ”de er stygge” eller ”menneskene som bor der er umenneskelige”.

Dette kan stemme, men er ikke universelt for byene. Alle steder kan disse negative faktorene oppleves. Det som imidlertid er et faktum, er at byene vokser. For noen som et uhyggelig monstrum, men også i form av at flere mennesker finner sammen. Dette gir flere muligheter, mer valgfrihet, større trygghet. Individet vokser, men det gjør også fellesskapet. Forskjeller i livskvalitet vil finnes, men også flere muligheter til å gjøre noe med egen situasjon. Enkelte vil besitte mange ressurser, men i et felleskap vil disse ressursene uvergerlig måtte sildre ned gjennom samfunnet og nå flere. Ressursene vil bli distribuert.

Mennesket har aldri tidligere hatt den valgfriheten vi i dag besitter. Vi beveger oss mellom samfunnslagene, vi skifter arbeid, bosted og partnere. Byenes vekst viser at vi også velger byene.

Når vi vil bo sammen i byene, vil vi også at våre liv ytterlig skal forbedres der. Dette har vi i dag en innflytelse over som vi i historisk tid ikke har hatt tidligere, gjennom de forkjellige nivåene av demokratiske systemer (i størst grad gjeldende i kultursfæren under fellesbetegnelsen ”Vesten”). Gjennom dette er vi alle med på å dyrke den komplekse organismen byen videre. Jeg sier ”videre” fordi byen for alle mennesker som lever i dag også består av historiens lag. Den byen vi legger de nye byggesteinene på ligger alltid på et fundament av noen annens byggverk.

Innenfor dette finnes det formelle systemer som er med på å bringe byen videre i utviklingen. Politikk, trender, teknikk, lover, institusjoner. I byutvikling finnes ingen Mørkets Fyrste som står bak utviklingen, men en myriade av faktorer som påvirker hverandre. Enkelte ganger kan likevel en eller flere av faktorene ta et steg fram og gjøre seg gjeldene som sterkere enn andre. Dette kommer an på byen, tiden og mulighetene.

Jeg kan byen. Sporadisk vil jeg dele erfaringen min her. Spør meg. Kanskje får du svar.