(c) Anke Loska 2013
Å bygge nye bydeler versus å gjenbruke eksisterende byområder: Hva er mest klimavennlig?
På tross
av politisk uenighet internasjonalt om utslippskutt har de fleste land vedtatt
en eller annen form for reduksjon av klimagasser, konkret formulert med mengde
og mål i tid. Globalt kommer omkring 1/3 av de menneskeskapte
klimagassutslippene fra virksomhet som knytter seg til av bygg og anlegg - konstruksjon
eller bruk. Samtidig har menneskehetens økende andel som bor i tettbebygde
(urbane) strøk passert 50 prosent. For vestlige land ligger snittet omkring 80
prosent.
Det er
derfor nærliggende å se mot den urbaniserte delen av befolkningen for å finne
midler til hvordan å redusere klimagassutslippene per capita. Det er også i
byene vi finner det største trykket i byggeindustrien. Det trengs mer forskning
på om det på by- eller bydelsnivå kan bevises om det er mer klimavennlig å
gjenbruke deler eller hele av bestående strukturer enn å bygge nytt, sett i et
overordnet byplanperspektiv. Life Cycle Assessment (LCA) er svaret.
Mangelen på verktøy
Problemstillingen kan snevres inn til et mål om å
bidra til forbedringer av planverktøyet for å legge grunnlaget for mer
bærekraftige byer. Et mål er å komme frem til konklusjoner og beregninger som
best kan håndtere dette på kvartalsnivå –bydelsnivå, og bidra til
beregningsmetoder som kan måle disse forbedringene – i et helhetlig perspektiv.
De nye og forbedrede byggemetodene
I
arbeidet med å finne frem til klimavennlige måter å bygge på, finnes det en
mengde tall på energibruk i bygninger bygget på nye og mer klimavennlige måter.
Beregningene tar i hovedsak for seg bruk av energi til oppvarming, da dette
utgjør omkring ni tideler av energibruken i en ferdig bygning. Øvrig energibruk
(lys, elektriske apparater) er ikke undersøkt i så stor grad, da det ikke vil
innebære miljøgevinst i samme klasse ved å se på rasjonalisering her.
Beregningene har blant annet resultert i nye offentlige byggestandarder for
nybygg.
Livsløpsstandard må inn i beregningene
Det er
imidlertid lite statistikk som beregner inn energibruken som ligger i selve
byggeprosessen av en bygning. Hvor mye energi er benyttet til å støpe
aluminiumsdelene, til å prosessere 3-lagsglassene, og hvor langt er de fraktet?
Videre har bygninger bygget i dag en livsløpsstandard av en annen grad enn
tidligere byggverk, da de kan være beregnet til å vare så kort tid som ned i
20-30 år. Hvor mye redusert utslipp av klimagasser ligger i å benytte en
bygning som allerede har eksistert i 100 år, fremfor å bygge en ny som er
egenforsynt med energi eller har høy isolasjonsgrad?Er gjenbruk bedre?
Formålet med å finne klimatall for gjenbruk av byområder er å bidra til skape verktøy for bærekraftig utvikling av byer og bydelsområder. Ny planlov vektlegger i sterkere grad enn tidligere miljøaspektet i planlegging og bygging. Overordnet politikk for bærekraftig byutvikling reflekteres også i Regjeringens satsingsområder, bl a i prosjektet Framtidens byer.
Det
eksisterer allerede et forvaltningsmiljø og et forskningsmiljø som har utført
beregninger og produsert modeller for beregning av energibruk i bygninger. Noe
mindre materiale finnes for inkludering av livsløp i klimaregnskapet. Disse
dataene må sammenstilles. Eksisterende bygg versus nye må undersøkes, eventuelt
i tillegg til å se om det er hensiktsmessig å inkludere beregninger av
ombygginger (ombygging av eksisterende bygg). De nye dataene må videre beregnes opp på by-
eller bydelsnivå for å finne byens eller bydelens totale klimagassavtrykk. Ved
å beregne avtrykk på kvadratmeternivå og sammenstille denne med statistiske
tall for bolig- og arbeidsplasstørrelse, er det videre mulig å beregne klimagassutslipp
per person beboende eller arbeidende i
de forskjellige typer byområder, ut i fra byområdets type bebyggelse.
Beregningene
vil i første omgang ikke bli uttømmende, da den vil basere seg på statistikk og
beregninger, samt at ikke alle byområder vil være så ensartede at beregninger i
praksis lar seg gjøre. De vil likevel gi en sterk indikasjon.
Det
finnes altså til en viss grad materiale på detalj- og objektnivå i forhold til
klimagassutslipp fra våre bygde fysiske omgivelser. De fleste problemstillinger
omkring bærekraftig byutvikling omhandler areal- og transportpolitikk. Eksisterende
bystrukturer sett opp mot utvikling av nye byområder er lite problematisert.
Lite er gjort når det gjelder miljømerking av eksisterende hele byer eller
byområder. Dette reflekteres også i det svært lite materialet som finnes
spesifikt på dette temaet.
Da CO2
regnes som den klimagassen som i størst volum omsettes mellom atmosfære og
menneskeskapt aktivitet, bør forskningsmiljøet prioritere å se på effekter av
denne gassen.
Vi vet
likevel at vi trenger kunnskap om:
· Sammenstilling av tidligere forskningsarbeid rundt eksisterende bygningsmasses iboende miljøegenskaper på storskala by- eller bydelsområdenivå.
· Betydningen av bygg og bygningsdelers levetid for det totale livsløpsregnskapet og den miljømessige betydningen av forskjellig materialbruk.
· Lovgivning og øvrige rammebetingelser for bærekraftig byutvikling, sett i perspektiv fra ovenstående punkter.
I byene ligger farene for framtidens klima. Samtidig finnes også løsningene her. La oss finne dem.