(c) Anke Loska 2013

Å bygge nye bydeler versus å gjenbruke eksisterende byområder: Hva er mest klimavennlig?

På tross av politisk uenighet internasjonalt om utslippskutt har de fleste land vedtatt en eller annen form for reduksjon av klimagasser, konkret formulert med mengde og mål i tid. Globalt kommer omkring 1/3 av de menneskeskapte klimagassutslippene fra virksomhet som knytter seg til av bygg og anlegg - konstruksjon eller bruk. Samtidig har menneskehetens økende andel som bor i tettbebygde (urbane) strøk passert 50 prosent. For vestlige land ligger snittet omkring 80 prosent.

Det er derfor nærliggende å se mot den urbaniserte delen av befolkningen for å finne midler til hvordan å redusere klimagassutslippene per capita. Det er også i byene vi finner det største trykket i byggeindustrien. Det trengs mer forskning på om det på by- eller bydelsnivå kan bevises om det er mer klimavennlig å gjenbruke deler eller hele av bestående strukturer enn å bygge nytt, sett i et overordnet byplanperspektiv. Life Cycle Assessment (LCA) er svaret.

Mangelen på verktøy

Problemstillingen kan snevres inn til et mål om å bidra til forbedringer av planverktøyet for å legge grunnlaget for mer bærekraftige byer. Et mål er å komme frem til konklusjoner og beregninger som best kan håndtere dette på kvartalsnivå –bydelsnivå, og bidra til beregningsmetoder som kan måle disse forbedringene – i et helhetlig perspektiv.

 Det er et problem i dagens nye tekniske forskrift og dagens debatt rundt energibruk (bla i prosjektet Framtidens byer) at fokus for en uproporsjonal stor del dreier seg om etterisolering og passivhus. Det er en tendens til bare å konsentrere seg om energibruk i byggets levetid (og dette settes til 60 år som er meget kort sett i reell tidshorisont)- ikke om klimabelastninger ved nybygg/riving, vedlikeholdssykluser, transportaspektet, energikildens miljøbelastning etc.

 Eiendommer som vernes vil få et annet sett med premisser for livsløpsberegninger bare ved å inkludere byggenes forlengede levetid. Det kan synes som viktig å få frem beregningsmetoder som er sterkere basert på klimagassutslipp pr kvadratmeter i et livsløpsperspektiv – Life Cycle Assessment (LCA).

De nye og forbedrede byggemetodene

I arbeidet med å finne frem til klimavennlige måter å bygge på, finnes det en mengde tall på energibruk i bygninger bygget på nye og mer klimavennlige måter. Beregningene tar i hovedsak for seg bruk av energi til oppvarming, da dette utgjør omkring ni tideler av energibruken i en ferdig bygning. Øvrig energibruk (lys, elektriske apparater) er ikke undersøkt i så stor grad, da det ikke vil innebære miljøgevinst i samme klasse ved å se på rasjonalisering her. Beregningene har blant annet resultert i nye offentlige byggestandarder for nybygg.

Livsløpsstandard må inn i beregningene

Det er imidlertid lite statistikk som beregner inn energibruken som ligger i selve byggeprosessen av en bygning. Hvor mye energi er benyttet til å støpe aluminiumsdelene, til å prosessere 3-lagsglassene, og hvor langt er de fraktet? Videre har bygninger bygget i dag en livsløpsstandard av en annen grad enn tidligere byggverk, da de kan være beregnet til å vare så kort tid som ned i 20-30 år. Hvor mye redusert utslipp av klimagasser ligger i å benytte en bygning som allerede har eksistert i 100 år, fremfor å bygge en ny som er egenforsynt med energi eller har høy isolasjonsgrad?
 
Er gjenbruk bedre?
Formålet med å finne klimatall for gjenbruk av byområder er å bidra til skape verktøy for bærekraftig utvikling av byer og bydelsområder. Ny planlov vektlegger i sterkere grad enn tidligere miljøaspektet i planlegging og bygging.  Overordnet politikk for bærekraftig byutvikling reflekteres også i Regjeringens satsingsområder, bl a i prosjektet Framtidens byer.

Det eksisterer allerede et forvaltningsmiljø og et forskningsmiljø som har utført beregninger og produsert modeller for beregning av energibruk i bygninger. Noe mindre materiale finnes for inkludering av livsløp i klimaregnskapet. Disse dataene må sammenstilles. Eksisterende bygg versus nye må undersøkes, eventuelt i tillegg til å se om det er hensiktsmessig å inkludere beregninger av ombygginger (ombygging av eksisterende bygg).  De nye dataene må videre beregnes opp på by- eller bydelsnivå for å finne byens eller bydelens totale klimagassavtrykk. Ved å beregne avtrykk på kvadratmeternivå og sammenstille denne med statistiske tall for bolig- og arbeidsplasstørrelse, er det videre mulig å beregne klimagassutslipp per person beboende eller  arbeidende i de forskjellige typer byområder, ut i fra byområdets type bebyggelse.

Beregningene vil i første omgang ikke bli uttømmende, da den vil basere seg på statistikk og beregninger, samt at ikke alle byområder vil være så ensartede at beregninger i praksis lar seg gjøre. De vil likevel gi en sterk indikasjon.

Det finnes altså til en viss grad materiale på detalj- og objektnivå i forhold til klimagassutslipp fra våre bygde fysiske omgivelser. De fleste problemstillinger omkring bærekraftig byutvikling omhandler areal- og transportpolitikk. Eksisterende bystrukturer sett opp mot utvikling av nye byområder er lite problematisert. Lite er gjort når det gjelder miljømerking av eksisterende hele byer eller byområder. Dette reflekteres også i det svært lite materialet som finnes spesifikt på dette temaet.

Da CO₂ regnes som den klimagassen som i størst volum omsettes mellom atmosfære og menneskeskapt aktivitet, bør forskningsmiljøet prioritere å se på effekter av denne gassen.

 Mål

I et forskningsprosjekt vil målet alltid være bevegelig. Målsetningene vil være generelle, og kan endres av nye forutsetninger som kommer fram under forskningsprosjektets gang.

Vi vet likevel at vi trenger kunnskap om:

 

·         Metoder og verktøy for miljøvurdering i forhold til byplanlegging.
·         Sammenstilling av tidligere forskningsarbeid rundt eksisterende bygningsmasses iboende miljøegenskaper på storskala by- eller bydelsområdenivå.
·         Betydningen av bygg og bygningsdelers levetid for det totale livsløpsregnskapet og den miljømessige betydningen av forskjellig materialbruk.
·         Lovgivning og øvrige rammebetingelser for bærekraftig byutvikling, sett i perspektiv fra ovenstående punkter.

I byene ligger farene for framtidens klima. Samtidig finnes også løsningene her. La oss finne dem.